Språk     -   Language


Updated : 1st Jun. 2014


Main page










Support to ECCC 


Stories (no)


Company support  

Monthly reports from Emma (uk)









































Hit Counter

Emma's Children Care Center (ECCC) is an orphanage for street children in Morogoro region, Tanzania. ECCC has space for 16 childres, and has been in operation since May 2003. ECCC is a private initiative and is constructed and operated purely by private funds so far. The current operation is funded by collected funds mainly from private contributors. 


2014-02-09: Cristina seeks to police academy 

... but one year school remains yet.

2014-02-08: Huge storm destroyed the houses ECCC

The roof was ripped off on the boys section during a tropical rain storm, and the boys had to seek schelter in the living room.

Repairs are initiates bot the costs are uncertain yet.

2014-01-15: Gloria wants back to ECCC

Gloria has pleged to return and begin school again. She has already got a class at a school in Morogoro .

2013-04-01: ECCC celebrated 10-years aniversary 

In March a 10 years operation was celebrated at ECCC, by a visit from Hilde, Else and Einar that spent a party for the kids and staff. 

Pictures from the party.

Janeth (left) & Christina (right), has been at ECCC since the start in 2003.

Emmanuel is clever and lectures advances mathmatics to the others. Emmanuel starts now at Collage and will study economy. H

Else Karine with Benadetha's daughter 1 year old


New contribution from Rainpowers employees

Picture from the handing over ceremony 22nd Feb. 2011

The employees of Rainpower have again arranged an auction and given the surplus to ECCC. 

4 students from Oslo visiting 

Picking up Salim

All the children as per 2010-10

The 4 girls Gro, Janniche, Kristine & Vilde have arrived Kidatu and the orphanage. They have written an e-mail to us but in Norwegian. 

Else Karine and Hilde visited ECCC in June 2010


Silje & Daniel will visit for voluntary assistance

Silje & Daniel arrives ECCC on 7th Apr. and they will stay for about 2 months with voluntary works at ECCC, We hope to get som further reports alon the way. 

Tone makes another visit

Tone is on the way to Zambia for  a visit to another children care centre and she drops by ECCC and stays for about a week. The reunion eith the children was grate! 

Litle Stanley have to take care of grand mother !!!

Stanleys relatives arrived and told that his grand mother was very sik and could not any more bring water and they wanted Stanley back to take care for her. Emma doubted this, but we had to let him go. After a couple of weeks Emma went to look for him, and the relatives had apparently left both Stanley end the grand mother without water and food, and Emma had to fix this. Emma went thereafter to the Police to report this and they agreed and the relatives were instructed to bring her water and food. We have now to hope for a lasting solution. 

SMS from Emma: 

Hi else karine, sorry for lait answer, I was waiting to get answer from police, It was very long story to write on sms, shortly that,police says, the relatives have to give Stanley with grandma food everyday, if they will not did that, he have to go police and report. Now we have to see if they will continoue or not, and if not what police will do?

A sad story about the little boy Shokoro

PS! a snap shot from Ronjas blogg ... 

"Er den under ett år gamle gutten vi valgte bort da vi hentet Aylin. Lørdagen før jeg reiste dro vi tilbake til han med klær og mat for en måned fremover. Alvilde og Bård hadde begge gitt noen veldig små klær og disse ga vi til Shokoro. Bestemoren som tar vare på han ble veldig glad. Hun får ikke jobbet fordi hun må ta vare på den lille gutten, og der veldig fattig. Hun fortalte også historien hans. Datteren hennes hadde reist til Dar for å jobbe som housegirl som 14-15 åring. Der ble hun voldtatt av en nabo og gravid. De som hadde ansatt henne kunne ikke ha en gravid jente ansatt og sendte henne hjem til moren. Under fødselen døde den unge jenta. Ja, det er som tatt ut av en norsk-dansk roman  fra slutten 1800-tallet. Hverdagen i Afrika i dag."

Alvhilde, Ronja & Tone at ECCC  

Pictures of Ronja (left) and Tone

Pls see Ronjas blogg http://ronjapaareise.wordpress.com/

Two new children have arrived 

Initially we looked at a smaal boy only one year old. The mother had passed away during the birth and the one taking vare was very poor. We realised, however, that the boy was too young. Besides, he was closly connected to his caretaker. 

The we went to see the next girl. She was six years and lived by her grand parents. We saw immediately that the grand parents became vary happy.The grandfather had heavily pain and hardly managed to sit down. We asked her if she wanted to join us and she said yes. We were sitting there for a while intervjuing the grandparents for her story. Both parents had passed away two years ago due to HIV and AIDS. We asked if she had siblings. It showed up that sj\he had a brother about nine years old that was sitting asside us weaping and this made a big impression on me. 

We were about to select a village child in deep powerty, but we had selected a child of two siblings. This was a hard decision. Finally Tone figured out that we had to call Else Karine to check the option to include him as well. It was too dificult to leave one of them behind for an uncertain destiny. To send the message was difficult as well. We would not excide the limit of number of children at ECCC either. Never the less lifes are more important than numbers and excamples and we decided to send an SMS request. We left with the girl Aylin because we knew that Norway needed some time to make up their opinion. I offered her my hand and she grabbed it and stuck to it all the way back to ECCC for about one hour. 

I know how it is to travel with new people to a strange and different place as a child and wanted her to feel safe. if it helped I do not know but she rapidly showed confidence to both Tone and me with a houge smile. In the evening we got a positive reply from Norway. We promised to pick up her brother Vincent as well. We became very happy all three of us and Emma set of the next morning to inform a relative that could bring him. He arrived the same morning, shy but happy. It was an incredible feeling to have him there and it is good to keep siblings together. I know all about this since I was separated from my own siblings at that age. I have to admit it was sad when they left their grandparents. It was evident that they cared about them but they did not have suffecient food to feed them every day. It must be sad not to provide bsic needs for the grandchildren. At least, they will get a good life in the future with school, cloths,  toys and at least three meals every day. These two are lucky that got a lot of care and love prior to arrival at the orphanage.  

Simba has left for Dodoma  

Simba has already passed 18 years old and left ECCC to stay with family in Dodoma. 

Hilde Sofienlund visited ECCC during June & July 2009... 

Hilde traveld at her own student income down to ECCC to assist with the daily duties and with nurcery and medicines which is her career. Upon arrival, she was welcomed by the chilidren with the song "Mary had a little lamb" in Norwegian, which made quite an impression on her. 



The operation is based on grants from private peoples. If you want to support "Emmas Children Care Center" then the account number at DNB in Norway :

Account no: 1604.06.31112 


IBAN:         NO7216040631112

ECCC address which is : Aannerudskogen 2a, 1383 Asker, Norway

Make contact here;


Lukia crying continously upon arrival 

Lukia & Ralimu (Njelango) after 3-4 moths at ECCC. 

2 new childres Mwanadia & John Sep 2008, both 10 years. Read their story!

A new child 

Juliana 5 years

Emma presents a proud gang gjeng with new cloths and shoes .  

Emmanuel is proud when Emma dresses him up with new nice clothes 


Here with all the children & Emma.

Hilde initiated construction of play apparatus like swing and a rutch slide, at her own cost. 

New rutch slide

Hilde is currentli studiying nursery and medicines which has been a good knownledge at ECCC. 

The big children are gladly watching the small children. Here is Janeth & Gladness who is the gaoughter of Emma.

2 small with the first ball.  

The which doctor hampers ECCC ... 

... read Emmas story here ...

Søsknene Ralimu på 4 år og Lukia på 2 år ... 

... ble hentet av Emma i nabolandsbyen i januar. Da var begge foreldrene døde og ingen kjenner historien deres siden de var innflyttere. Barna gikk bare rundt og gråt og begge var sterkt underernærte og syke av tyfus og malaria. Nabokona gav dem litt mat og hun trodde det ikke var nødvendig med mer omsorg siden hun mente de snart ville dø begge to. Takket være Emma er de nå mye bedre og har begynt å smile igjen. ... les Emmas historie - januar 2009 ...

ECCC oppusset :

Takket være gode bidragsytere har ECCC i løpet av desember og januar pusset opp barnehjemmet, husene er malt samt at dører og vinduer er nye. 

Alvhilde anbefalte ECCC å aktivere barna noe mer og dette inkluderte å installere lekeapparater. For å få dette til kjøpte vi inn ei ekstra tomt på ca 1000 m2 og nå er dette blitt en lekeplass med blant annet ei dumpehuske. 

Brita Hermansen og Else Karine har sponset ECCC med en TV  som julegave. Her er den ferdig installert, sveiset og boltet inn i støpt vegg !

20. november 2008 Støtte fra Rainpower:

Alvhilde mottar sjekken fra Leif Thomas Holter. 

Rainpower har avholdt auksjon blant sine ansatte og samlet inn hele 62 707 kroner som de besluttet å gi uavkortet til barnehjemmet. 

Alvilde, Einar, Eva og Bjørn mottok sjekken med stor glede. Pengene skal bl.a. brukes til oppussing av barnehjemmet, lekeappater samt operasjon av Simbas vonde bein.

En stor takk til Rainpower!

20. august 2008 (e-post fra Alvilde):

Hei!! Paa tide med en liten oppdatering fra Tanzania og eccc. Det har skjedd mye siden sist jeg skreiv. Bestefaren til Justin og Janette dode for noen uker siden. De hadde et veldig godt forhold til han. Saa de tar det svaert tungt. Han var ogsaa det eneste de hadde. Men Emma og jeg har stottet dem saa godt vi kan og det ser ut til at det gaar bra med dem. Simba sin beste far dode og for noen uker siden. Men han ser ikke ut til aa bry seg om det. Han suser rundt i sin egen verden og ser ikke ut til aa bry seg om noe. Men han er en veldig snill gutt. Han har et vondt ben han klager over. Doktoren sier at skal foten bli bra maa det en opperasjon til.
Vi hadde for en stund siden besok av en gutt som hadde mistet foreldrene sine. Han hadde gott halve dagen for aa komme seg hit. Han ville hore om han kunne faa bo paa senteret fordi han ikke lenger hadde noen til aa ta vare paa han. Desverre motte vi pent avvise han fordi senteret ikke har penger nok. Det var veldig vondt for meg og Emma. Men slik er det desverre. Veldig mange som trenger hjelp. Men vi klarer ikke aa hjelpe alle.
 Adolphina har vaert veldig dorlig i det siste. Saa jeg tok henne med til sykehus i dag. Det viser seg at hun har en slags orm i magen. Hun fikk noen tabletter som vil gjore henne frisk. 
 Ellers har barna paa senteret gjort veldig inntrykk paa meg. De har opplevd mye vondt i oppveksten men likevell klarer de seg veldig bra i hverdagen. Det ser ikke ut til at de sliter med noe spesiellt. De virker veldig fornoyd og glad. Og de klarer seg veldig bra paa skolen. De liker veldig godt aa leke og er kjempe glad hver dag jeg kommer. Fotballen er snart utslitt saa jeg tenker jeg kommer til aa kjope en ny. Hoppetauene og strikkene er vel snart utslitt og men veit ikke om jeg finner det i butikkene haer. Ellers er de kjempe flinke aa tegne saa jeg har dekorert veggene paa senteret med bilder de har laget. Og de er selvsagt kjempe stolte.
 Jeg ble fortallt at etter at jeg kom til senteret har barna faatt mye storre respekt blant menneskene i byen. Fordi at jeg som hvit blir sett veldig opp til og respektert. Barna har fott nye og flere venner pa grunn av dette. Hver dag er det noen som kommer paa besok til dem. Det gjor veldig mye med barna at de har mer respekt.
Dette var alt jeg hadde denne gangen. Jeg har det fortsatt kjempe bra og gruer meg til aa maatte forlate alle jeg har blitt glad.
Hilsen Alvilde

20. Juli 2008 (e-post fra Alvhilde):

Hei:) Her kommer en liten hilsen fra meg i Tanzania. Har naa vert her i en uke og jeg har det kjempe bra! Menneskene i denne byen er veldig hyggelige. Jeg blir mott med et smil og vennelighet over allt. Alle vil hilse paa den hvite(mzungo). Noen har invitert meg paa middag, andre har gitt meg ei hone, ris , poteter o.l. Veldig morsomt.
Emma er et fantastisk menneske. Hun tar veldig godt vare paa meg og er veldig opptatt av at jeg skal ha det bra, faa nok mat , hvile osv. Jeg pleier aa spise frokost og middag hos henne. Lunsjen spiser jeg paa barnehjemmet. Emma har ogsa gjort en kjempe bra jobb med barna paa senteret. De er kjempe snille, hoflige og flinke. Jeg har blitt veldig glad dem. For jeg dro fra Norge samlet jeg inn litt klaer, leker, baller o.l. Dette satte barna utrolig stor pris paa. De har takket meg flere ganger. De sang blannt annet en takke sang for meg!! Rorende! Det er utrolig godt aa se hvor mye glede de har av de lekene jeg tok med meg. De er i ekstase hver gang jeg tar de frem. Paa skolen gjor de det veldig bra. De viser stolt frem resultater fra prover, som viser svaert gode resultater. De jobber hardt men det gir og resultater. Jeg er sikker paa at desse barna vil faa et godt liv takket vaere Emma og eccc.
Jeg vil rette en stor takk til Else Karine Stangeland, Einar Sofienlund og Horten Aluminium som gjor denne turen mulig for meg.
Helsing Alvilde

2. Juli 2008

Alvhilde Philskog ankom i dag 2 juli Dar es Salaam for å hjelpe til på ECCC i 3 måneder. Alvhilde er utdannet barnevernspedagog og hun har tilbudt seg å jobbe gratis for ECCC i denne perioden, mens Horten Aluminium har sponset reisen hennes tur/retur Tanzania. 

På vegne av ECCC ønsker vi derfor Alvhilde velkommen og takker samtidig Horten Aluminium for støtten. 

April-Mai 2008

I april-mai fikk vi igjen ordnet det slik at vi kunne besøke barnehjemmet, der sto alt bra til, men barna var naturlig nok høytidsstemte over å få besøk langveisfra, etter hvert tødde de opp og vi fikk servert sang og gjøgling. Emma hadde fått en datter uken før vi kom, et nydelig lite barn, og Emma hadde ikke mangel på villige barnevakter. Denne gangen fikk vi også hilst på Emmas ektemann, Wilson. 

Wilson, Emma og babyen (mai 2008)

På terrassen (mai 2008)

Else Karine og barna i det nye oppholdsrommet (mai 2008)

Julen 2007

Tidlig i desember fikk ungene 4 ukers juleferie, denne gangen tenkte Emma å gjenta det hun så smått prøvde i fjor; noen av ungene drar for å besøke slektninger en ukes tid. De fleste har vonde opplevelser med sine slektninger, og en del av dem kan ikke tenke seg å treffe disse igjen, men andre har blitt så store at de klarer å takle de vonde minnene, dessuten har de også fått en annen status hos slektningene, de kan ikke lenger utsettes for vold og utnyttelse.

Men julaften skal alle være tilbake igjen og de skal feire julen stort i år; en av våre bidragsytere har gitt et stort pengebeløp for at barna skal få en skikkelig feiring, så Emma skal kjøpe inn stort av mat og brus. Alle barna får nye søndagsklær, unntatt dem som allerede har fått dette pga av andre feiringer, så det blir en fin gjeng som stiller i kirken 1. juledag. 

På vegne av ECCC ønsker vi å gi en stor takk til alle bidragsyterne. 


I høst har to av de eldste jentene, Aldophina og Janeth, mottatt 2. Sacrament, noe som tilsvarer vår konfirmasjonsseremoni, dette var samme søndag som 2 av de yngre, Justine og Benadetha, mottok 1. Sacrament, noe jeg ikke er helt sikker på hva er, en katolikk kunne kanskje forklart meg det. Etter seremonien i kirken, hvor de fire var kledt i nye, fine klær, ble det holdt stor middag for alle barna, en fest hvor også naboene var bedt.



De to eldste jentene, Lucia og Elisabeth, avsluttet i høst grunnskolen med gode resultater. Det ble avholdt en seremoni med overrekkelse av vitnesmål, og dette ble selvfølgelig feiret med påfølgende fest. Jentene fikk nye kjoler og sko og står stolte på alle bildene jeg fikk tilsendt. Vi besluttet at jentene skulle få fortsette på skole, så etter jul reiser de til Kilosa for å gå på pensjonatskole der. Kostnadene til dette er ikke stort større enn å beholde dem på barnehjemmet, skolegangen er sponset av myndighetene. For at de skal stille så godt forberedt som mulig har de fått privatundervisning fra en lærer i landsbyen de siste månedene.

Sommerferie med tur til Morogoro

Barna hadde 4 ukers sommerferie i sommer, omtrent samtidig med min egen ferie, og jeg fikk hyppige meldinger fra Emma om unger som lekte rundt henne hele dagen om som var fulle av energi og livslyst som unger flest uten noe fast program. Jeg klarte utmerket godt å forestille meg hvordan hun hadde det, så jeg foreslo at hun skulle ta med alle ungene på ferie; En busstur til Monogoro, den nærmeste byen som ligger 3 timer unna, med overnatting en natt, ville være spennende for unger som aldri har vært noe som helst sted utenfor landsbyen. Et par minutter etter at jeg hadde sendt dette forslaget på SMS, kom svaret tilbake; ungene var elleville av begeistring, de jublet så voldsomt at naboen hadde kommet settende for å høre hva som foregikk; Nå skulle du vært her, skrev Emma, -ungene ville ikke ha sluppet deg igjen, de vil alle takke.  Etter noen dagers forberedelser reiste de av gårde med bussen, Emma ville ikke kjøpe bussbilletter til alle; de minste fikk sitte på fanget til de største, men de hadde en fantastisk tur. I Morogoro lekte de på en lekeplass med husker og de spiste både lunsj og middag på café, de fikk til og med brus til maten, flotte greier. Etter at de kom hjem sent nest kveld fikk jeg melding fra Emma med takk fra henne og barna  

Ramadani ble alvorlig syk

I juni fikk jeg beskjed om at Ramadhani hadde fått malaria, Alle ungene er innimellom plaget med dette, men Emma pleier få dem raskt til lege slik at de får medisin og de pleier komme seg ganske fort. Men denne gangen hjalp ikke medisinene, Ramadhani hadde fått et alvorligere anfall og ble stadig dårligere, han kastet opp alle medisiner og alt vann han drakk, og feberen gjorde ham stygt dehydrert, en dag sluttet nyrene å virke. Emma dro til lege igjen og fikk nye råd, medisiner og sterilt vann med salter og mineraler hun skulle prøve å få gitt han. I to døgn satt hun ved sengen hans og ga ham dette vannet med skje, til en morgen jeg fikk meldingen; - ”Ramadhani is better, thank God”. Det var godt å få den meldingen, jeg fryktet det værste da jeg så jeg hadde fått en melding så tidlig om morgenen.   

Vi var på ECCC besøk i desember 2006

I forbindelse med nok en tur til Tanzania fikk vi anledning til å besøke ECCC. Det å komme på besøk er alltid en stor og varm opplevelse. Det er spesielt hyggelig både å se og høre at all barna trives så godt. De fleste gjør det bra på skolen og det er flere som er de beste i klassen. Dette tar vi som et godt tegn på at ECCC fungerer etter hensikten.
Emma har nå med forskudd ev egne midler utvidet ECCC med både et spise og oppholdsrom samt 5 nye soverom. Det eldste barnet, Simba, er nå 17 ellers er det en gutt på 14 og fire 13-årige jenter. Det er derfor viktig å skille guttene og jentene fra hverandre i separate hus. 

Det nye tilbygget er nå nesten ferdig.

Gruppebilde med alle ungene, Emma Tor og Else Karine

2 nye barn & besøk på ECCC i mai 2006
I forbindelse med en tur til Tanzania fikk jeg og Einar besøkt ECCC igjen. Det var svært hyggelig og barna var helt fantastiske. Det var hyggelig å se hvor høflige og hjelpsomme de var. 

Vi tok dem med på kafé hvor de fikk brus og mat (bildet over). Emma syntes at dette var litt dyrt men vi spanderte og det kostet hele 5 kroner for hvert barn! 

ECCC har nå bygget nytt kjøkken og spisesal se bilde over og barna deltok ivrig i arbeidet. 

Det var også gledelig at vi kunne ta inn 2 nye barn da det var 2 jenter som hadde det ille og de andre barna anbefalte at de fikk komme inn. 

Under besøket kom også lederne i den Lutherske kirken med en gave til ECCC på 36 000 TSh som var samlet inn lokalt. Dette er ekstra hyggelig og viser at ECCC blir verdsatt og respektert lokalt!

Else Karine

Besøk fra Norge vinteren 2005

Bilde fra besøket i januar 2005, ved Brita, Agnete, Marit, May Britt og Arne (Einar er fotograf). ...[Jan 2005]...


2 new children, the siblings Lukia 2 years, weaping in front of te ruins of te dead parents home (under) and Ralimu 4 years at the rear. (Jan-2009)

Lukia was weaping kontinously upon arrival to Eccc. 

Lukia and Ralimu (Njelango) after 3-4 months at ECCC

Two new barn children Mwanadia & John sep 2008, both 10 years. Read their story!

Picture of a new child 

Juliana 5 years

Emma posessing with a proud gang with new shoes and clothes. Now they feel proud and dignified like other children going to the church on Sundays. 

Emmanuel is proud with new cloths for the first time. 



Støttegruppen for Emma's Children Care Center - barnehjem for foreldreløse i Tanzania